Hvordan skal Ås vokse i fremtida? Hvem skal bo der, hvordan skal de leve? Hva kan en norsk småby som Ås tilby som større bysentra mangler? Og hvilke muligheter ligger i Ås som universitetsby?
Høsten 2017 utviklet arkitektstudenter på tredje år ved Arkitektur og designhøgskolen i Oslo et sett fremtidsbilder for Ås, med fokus på befolkningsveksten kommunen står ovenfor i årene som kommer. Fremtidsbildene består av i alt 18 prosjekter fordelt på 5 aktuelle utviklingsområder rundt Ås sentrum. Utgangspunktet var undersøke nye by- og boformer for Ås, og tegne et byutviklingsprosjekt på rundt fem hundre boenheter på hvert område. Prosjektene som presenteres i denne boka er utviklet i samarbeid med, og på basis av, planer utviklet av Ås kommune. I tillegg er prosjektene tuftet på studentenes egne registreringer, analyser og lesninger av de valgte områdene. Fremtidsbilder Ås spenner fra det spektakulære til det spekulative, fra det realistiske til det utopiske, og staker ikke ut et felles retning for byutvikling. I stedet gir boka rom for undersøkelse og spekulasjon, hvor strategier for transformasjon og fortetting podes med utviklingen av nye boligtyper, nye møtesteder, nye funksjoner og nye sammenhenger i byen. Tema som berøres spenner fra hvilken rolle bærekraft og matproduksjon kan spille i utviklingen av nye boligområder, til strategier for campus- og næringsutvikling i Ås sentrum. Felles for prosjektene er at illustrasjonsmateriale forsøker å romliggjøre en problematikk; være seg vannhåndtering eller sosialt boligbyggeri. Samlet håper vi prosjektene kan bidra til å diskutere, nyansere og inspirere utviklingen av nye by- og boligområder i Ås i fremtiden.
Fremtidsbilder Ås: Bakteppe
Byutvikling i Ås handler både om hvordan den norske småbyen skal tilrettelegge for vekst i årene som kommer, men også om hvordan byregionen Oslo skal utvikles i framtida. Prispress på sentrumsnære områder i hovedstaden betyr økt fokus på småbyene i regionen, som gjennom økt fokus på kollektivtransport vokser frem som fullverdige alternativer til å bosette seg Oslo kommune. Samtidig kan småbyenogså potensielt tilby andre by -og boformer enn hva du finner i storbyen.
I Regional Plan for Transport og Areal i Oslo og Akershus (PTA) pekes Ås og Ski ut som et «særlig innsatsområde for økt by- og næringsutvikling.» Rapporten peker også på at “Oslo og Akershus har ca. 770 000 dekar dyrka jord, som er ca. 9% av landets totale fulldyrka jord. Samtidig er dette mer enn 25% av den fulldyrka jorda i landet som er egnet for korn.” For å bygge ned mindre matjord og ivareta regionale naturverdier ønskes det derfor fortetting i områder hvor arealutnyttelsen allerede er relativ høy. Som følge av dette utarbeidet Ås kommune et planprogram for vekst, hvort 90% av veksten skal knyttes mot Ås sentralområde. Kommunen har ambisiøse mål for transformasjon og byutvikling i årene som kommer, basert på framskrivninger hvor befolkningen øker fra 18 000 til over 30 000 i 2040. I kommunens fortettingsstrategier det illustrert et maksimalt utbyggingspotensial på 6 300 boliger samt 2 300 arbeidsplasser, med en områdeutnyttelse på 0,75. (PTA legger føringer om 0,90 for regionale byer rundt Oslo). PTA vektlegger også at høykompetansearbeidsplasser er underrepresentert i Follodistriktet, og at utvikling av slike arbeidsplasser bør « … ta utgangspunkt ieksisterende kunnskapsmiljøer og stedenes fortrinn, og utnytte lokaliseringav offentlig virksomhet.» NMBU kan derfor ses å være en del av premisset for for økt næringsutvikling på Ås, og implisitt også spille en mer sentral rolle i byutviklinga enn det universitetet gjør i dag. Lokal utvikling av arbeidsplasser, konsentrert utbygging samt etablering av «grønne grenser» er ment å begrense nedbyggingen av jordbruksarealer og grøntområder, og dempe presset på infrastruktur. Men mens sentrumsnær fortetting gir kompakte bo- og arbeidsområder og hindrer nedbygging av landbruksjord, vil transformasjon, og i ytterste konsekvens sanering av eksisterende boligområder også risikere å høyne konfliktnivået mellom kommunen politiske organer og innbyggerne, eller senke hva som oppfattes som eksisterende kvaliteter i transformasjonsområdene. Ønske om sentrumsnær fortetting må derfor avveies en rekke ulike faktorer, inkludert jordvernsproblematikk, infrastruktur, blågrønn struktur, sosial infrastruktur, samt bygningstyper- og programmer. Man må også legge vekt på at rekreasjon- og produksjonsarealene i området også tillegges stedstypiske kvaliteter innbyggerne identifiserer seg med. Det er på dette bakteppet at «Fremtidsbilder Ås» er utviklet. Arbeidene i denne boken kan leses som forsøk på å illustrere hvordan befolkningsvekst, i kontekst av lokale sosiale, økologiske eller morfologiske forhold, kan gjøre Ås til et (enda) bedre sted å bo i fremtiden. «Fremtidsbilder Ås» kan dermed fungere som en idébank, som også gi bud på hvordan en slik fremtid kan arte seg romlig. Allikevel erdenne bokas kanskje viktigste bidrag å peke på hvordan større, arealkrevende inngrep i en småby som Ås fordrer en ambisiøs satsing på arkitektur og en helhetlig tenkning omkring områdeutvikling. Boka er i så måte ment å eksemplifisere hvordan mulige fremtidsbilder ikke må begrenses til salgsprospekter og volumstudier fra konsulentselskapene, men være del i en bevist, politisk strategi som også skal informere og kvalifisere borgerne til å ta del i byutviklingsdiskusjonen i Ås.
– Halvor Weider Ellefsen, Lærergruppa GK5
.
studioellefsen.com 