Bokanmeldelse: Helen & Hard, Relational Design

[publisert Arkitektur N 2013]

Relasjoner

Når Helen & Hard destillerer 15 års arbeid ned til en bokutgivelse skjer det ikke uten en viss pondus. Boka er påkostet og designer Johanne Hjorthol har gitt den en smakfull og dempet innpakning. De 260 sidene er rikt illustrert og preget av et omfattende bildemateriale, supplert av konseptuelle skisser, diagrammer og planløsninger. Men selv om utgivelsen kler de fleste kaffebord, stikker bokas ambisjon dypere enn formatet kanskje skulle tilsi. Til grunn for verket ligger et ønske om å formidle egen arkitekturproduksjon i lys av kontorets fagforståelse og metodiske tilnærming til byggeoppgaver. Dette bidrar til å gi prosjektet form og struktur, og kanskje viktigere: til å fundere byggeprosjektene i en diskusjon om arkitektur og arkitekturproduksjon.

Med på laget har Helen & Hard fått arkitekt og skribent Martin Braathen. Braathen fungerer som redaktør parallelt med Siv Helene Stangeland og Reinhard Kropf, og som intellektuell sparringspartner er han med på å gi boka kant og struktur. Braathens introduksjonstekst ”Into the Archives of Relational Realism” gir mersmak: Viljen til å kontekstualisere Helen & Hards praksis i et arkitektur- og kunsthistorisk landskap er prisverdig, og selv om teksten er en hyllest til bokas protagonister blir den aldri direkte servil. Teksten er basert på intervjuer med partnerne gjengitt bakerst i boka. Essayet følges opp av Stangeland og Kropf selv i teksten ”Towards a Relational Design Practice” som gjennomgår kontorets fagfilosofi. Her argumenteres det for at arkitektur kan ses som et økosystem av aktive enkeltdeler  i stedet for et statisk sluttprodukt av en lineær prosess. Til grunn for arkitekturoppgaven ligger det et ”prosjektmiljø” med iboende ”fruktbare relasjoner” som kan identifiseres og informere arkitekturen både konseptuelt og som artikulert prosjekt. Målet er ambisiøst, nemlig å skape en ”robust, tilpasningsdyktig og unik arkitektur som tilbyr en rikere og dypere opplevelse for brukeren” (mine oversettelser). Retorikk og metodologi kan kjennes igjen i fra ”performance-oriented design”, et fagfelt i arkitekturen med fokus på blant annet biomimetikk og systemteori. En sentral aktør på dette feltet er AHOs Michael Hensel, som også er bidragsyter til boken. Gjennom de neste 200 sidene presenteres Helen og Hards prosjektportefølje, katalogisert under begrepene “material”, “transformation”, “neighbourhoods” og “environment”. Både begrepsbruken og tekstene som introduserer hvert kapittel er beskrivende for bokas intensjon: Utover å presentere en antologi over firmaets etterhvert omfattende og brede arkitekturproduksjon, ønsker forfatterne å løfte frem Helen & Hards metodikk og arbeidsform som fundamental for prosjektenes formulering og utrykk. Prosjektene står godt på sidene og vitner om en modnet og faglig avansert arkitektpraksis.

Til slutt følger to tekster av nevnte Hensel og Peter Cook. Hensels ”Unforseen Trajectories…” er forbilledlig lettbeint, mens Cook understreker at Helen & Hard tross alt hører hjemme hos sin gamle læremester Sverre Fehn – selv om de for gjør et poeng av å distansere seg fra både Fehn og andre arkitektikoner.

Noe skjemmende er forfatternes omfattende bruk av egen terminologi, og et vokabular som til tider risikerer å forvirre mer enn å opplyse leseren. Det kan føles som om noen av temaene gjøres mer kompliserte enn strengt tatt nødvendig. Det kan også være fristende å spekulere over hvorvidt verket hadde tjent på i større grad å overlate redaktøransvaret til Braathen alene. Dette kunne både styrket Braathens introduksjon og intervjuet bakerst i boken. Kanskje kunne vi også fått en problematisering av temaene som drøftes underveis. Det hadde en såpass smooth utgivelse tålt.

Halvor Weider Ellefsen er arkitekt, stipendiat og lektor ved Institutt for urbanisme og landskap på Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo.

Siv Helene Stangeland, Reinhard Kropf, Martin Braathen (red.)

Hatje Cantz Verlag, 2012

262 sider

Engelsk tekst