Bokanmeldelse: “Byplanen-En historie om utviklingen av Bergen by” og “Drammen – By i utvikling gjennom 400 år

Byens form og fysiske utvikling er tema for to byhistoriske utgivelser om de relativt ulike byene Drammen og Bergen. Bergens status som den historisk sett viktigste byen i Norge er lett å argumentere for, mens Drammens omdømme gjennom tidene muligens har vært noe mer blandet. Ikke desto mindre har Drammen en plass i Norges byutviklingshistorie som kjøpstad, industriby og havn, noe en ny storslått jubileumsbok er et bevis på.

En bys offisielle historie er som regel skrevet kronologisk, og ikke uten pondus. Bybøker av denne typen er ofte ”kaffebord-designede”, rikt illustrerte og myntet på et bredt publikum. Så også i dette tilfellet. Drammen – By i utvikling gjennom 400 år er et verk vi ventet ville dukke opp: Ikke bare er Drammen by 200 år, men byen har også foretatt en spektakulær snuoperasjon fra å bli betraktet som ”Norges største forstad” til å bli et nasjonalt forbilde innen byutvikling, bærekraft og merkevarebygging. At en praktbok var på trappene er lett å forstå.

Bokas struktur er også lett å forstå. Gjennom ni oversiktskapitler leder forfatterne oss gjennom Drammens fysiske utvikling, supplert av tematiske tekster fulle av lokalkoloritt. Artikkelforfatternes tunge lokalhistoriske forankring spinnes rundt bokens gjennomgangstema: Drammens byform og byens arkitektur. At arkitektur og byform får stå sentralt i en byhistorisk redegjørelse er ikke selvsagt, og vi kan glede oss over at arkitektene i boken får spille en rolle som for en gangs skyld står i forhold til fagets selvbilde. Drammens fysiske utvikling sett i lys av byen topografi er ikke mindre interessant å studere. Fremveksten av småbyene Strømsø og Bragernes, sammenslåingen i 1811, industrialiseringa og etterkrigstidas vekst frem til dagens ”miljøby” er uløselig bundet til elva og elvedeltaet, noe som bare gjør bokas fokus på byform og byutvikling mer relevant.

Drammen – By i utvikling gjennom 400 år fremstår som et resultat av et samarbeid mellom alle gode krefter i Drammen, hvor byens fremste lokalhistorikere, akademikere og arkitekter har bidratt med fagekspertise på sine respektive felt. Formatet tilsier at kritiske tilnærminger ikke akkurat har en sentral plass i verket, i stedet dominerer entusiasmen, patriotismen, pedagogikken og fortellergleden. Viktigst er verket dog som en omfattende dokumentasjon av de strømninger, hendelser og personligheter som til sammen utgjør den Store Fortellingen om Drammen By, kyndig regissert av redaktør og hovedforfatter Jo. Selægg. Grattis med dagen, Drammen.

Hans Jacob Roalds bok Byplanen – En historie om utviklingen av Bergen by er mer spesifikt lokalisert innenfor arkitekturfaget. Her tilbys vi en lesning av Bergens fysiske utvikling med utgangspunkt i byens byplaner og planleggingshistorie. Det gir boka en struktur og innfallsvinkel Bergens historie kan diskuteres ut ifra. Denne optikken øker presisjonsnivået og åpner for faglig diskurs, men Roalds pretensjoner ligger ikke i det akademiske. Fokuset er på lesbarhet og allmenn tilgjengelighet.

Historien begynner med rutenettplanen av 1855, etter en kortere introduksjon av Bergens tidligere utviklingshistorie og milepæler som byplanen av 1702. Det er altså historien om det moderne Bergen og de spirende fagmiljøene innen norsk byplanlegging Roald tar utgangspunkt i. Herfra ledes vi snart gjennom det tidlige 1900-tallets teknologioptimisme, etterkrigsveksten, regionen Bergen og til slutt rehabiliteringsprosessene på 70- og 80-tallet. Jada, historien høres kjent ut, men materialet som presenteres gjør at dette ikke nødvendigvis blir kjedelig lesning.

Billedredaktør Mona Nielsens arbeid har bidratt til at det grafiske materialet har en egenverdi. Reguleringsplaner og konkurranseillustrasjoner suppleres på en overbevisende måte av mediaklipp og fotografier. Betydningen av visuell representasjonen er ikke mindre viktig når byplanlegging diskuteres, men selv om byplanens betydning som diskursivt verktøy og dens egenverdi som representasjon aktualiseres, drøftes ikke dette inngående. Det hadde vært spennende å lese mer om hvilken rolle byplanene i seg selv spilte, som arkitektfaglige illustrasjoner, argumenter eller kartlegginger.

Roalds refleksjoner over og innsikt i Bergens myriader av små og store historier settes i perspektiv gjennom referanser til europeisk byplanhistorie og arkitekturteori. Her må forfatteren balansere mellom det man kan kalle forenklet formidling og faglig integritet, noe han som regel kommer rimelig godt ut av. Uten å si mer enn han må, berører han sentrale kontroverser, ideologier og konsepter som har formet Bergen gjennom tidene, og sammenligner med andre norske byer der det er relevant.

Roald, som selv er arkitekt og planlegger, legger ikke skjul på at planlegging som fag burde styrkes og at byplanen som instrument i byutviklingsprosesser ikke er passé. En gjennomgang av denne bokavil nok kunne overbevise mange: Fagformidling har ikke vært kjent som arkitektfagets sterkeste side. Byplanen – En historie om utviklingen av Bergen by er boka du skal trekke frem neste gang arkitektene anklages for å være elitistiske tåkefyrster.

Jo. Selægg m.fl.

Brakar AS 2010

416 sider

Hans Jacob Roald

Spartacus Forlag 2010

368 sid